Vold er enten et bevisst brukt maktmiddel, - eller et utslag av avmakt, basert på en sterk følelse av å være misforstått, umyndiggjort, overkjørt, mobbet eller latterliggjort. Ofte dreier det seg om spontane engangshandlinger fra klienter eller brukere. I utgangspunktet er det en svært belastende jobb å møte klienter der selve sitasjonen kan ha negative mekanismer innebygd. Trusler om vold rammer arbeidstakerens integritet og oppleves som en større personlig belastning enn å bli tilført fysisk vold: Antydninger av typen "Jeg vet hvor du bor, og jeg vet hvilken skole ungene dine går på - så, bare vent....", gir umiddelbare psykiske utslag og kan føre til langvarige sykmeldinger. Enkelte arbeidstakere utvikler et desperat ønske om å si opp og flytte.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke yrkesgrupper som er mest utsatt, viser undersøkelser for hele arbeidslivet at helse-, sosial- og omsorgssektoren ligger klart på topp, etterfulgt av en del grupper i transportyrkene, lærere i barne- og ungdomsskole, tilsatte i hotell- og restaurant-bransjen, politi og fengselsbetjenter. Undersøkelser viser at betydelig flere menn enn kvinner blir utsatt for fysisk aggresjon, og at tilsatte under 30 år opplever dobbelt så mange voldsepisoder som tilsatte over 60 år. I ren kommunal sammenheng kan nevnes at nærmere ¾ av de tilsatte i miljøarbeidertjenesten er utsatt for vold. Andre svært utsatte grupper blant de kommunalt tilsatte er pleiepersonell, sosialtjeneste, barneverntjeneste og undervisningspersonell. Det er sterkt beklagelig at så få voldsepisoder i arbeidslivet blir registrert eller anmeldt. Dette har flere årsaker:

Voldsrisiko anses som en del av jobben.

Oppfatning av at voldsepisoder viser at en ikke behersker situasjonen/jobben.

En tror at det ikke blir gjort noe med det.

En frykter represalier fra voldsutøveren.

En klandrer seg selv for at episoden fant sted.

I Gjøvik kommune er det etter hovedverneombudets erfaring bare omsorgsdistriktene som har en tilnærmet fullstendig rapportering, men selv der er det merkbare kulturelle forskjeller. Innen skole, velferd og barnevern er underrapporteringen betydelig. Sentralt bør det, etter Arbeidstilsynets initiativ, utarbeides forskrifter og veiledninger for å understøtte en kommunal beredskap mot vold. Uansett er Gjøvik kommune ansvarlig for at det etableres en beredskap som er tilpasset aktuelle problemstillinger i det enkelte virksomhetsområde. Etter hovedverneombudets skjønn vil en effektiv og målrettet beredskap måtte ha følgende elementer innebygd:

Erkjennelse og forankring i den kommunale toppledelse.

Avklaring av ansvarsforhold på alle nivåer.

Konkretisering av risikosituasjoner.

Bevisstgjøring av eventuelle holdninger/tradisjoner som kan skape aggresjon.

Etablering av aggresjonshemmende kommunikasjon med brukere/klienter.

Avklaring av eventuelle støttetiltak i form av møblering og tekniske hjelpemidler.

Styrking av bemanningen der dette vil ha en klar positiv effekt.

Etablering av kontakter som gir nødvendig kollegiestøtte.

Klar instruks for hva som skal/kan gjøres i en farlig situasjon.

Oppfølging av arbeidstaker som har vært i voldelig eller truende situasjon.