Arbeidstilsynet har presentert følgende visjon som vektlegger helhet og derved gir en klarere beskrivelse av arbeidsmiljøets betydning enn det lovteksten gjør: "Det gode arbeidsmiljøet innebærer at arbeidet i seg selv skal være helsefremmende og ikke gi negative effekter. Arbeidet skal tilrettelegges slik at det ikke gir helseplager."

God helse defineres i moderne arbeidsmiljøtenkning som et sammensatt begrep: God funksjon, mestring, mening, trivsel og fravær av sykdom. Det fokuseres dermed på vanskelig målbare verdier som kontroll, trygghet og menneskelig nærhet. En arbeidstaker er påvirket av positive og negative forhold både innenfor og utenfor arbeidssituasjonen. En kan derfor ikke operere med noe absolutt skille mellom individet som arbeidstaker og individet som menneske. Eksterne og interne faktorer påvirker hverandre uansett. Individet bør alltid være utgangspunkt for arbeid som utføres innenfor feltet psykososialt arbeidsmiljø. 

Enten det dreier seg om ledelse, personalarbeid eller utviklingsarbeid, så er det nødvendig å skaffe seg rede på ressurser, ansvar, muligheter og utfordringer knyttet til ulike arbeidsoppgaver. I alle fora må arbeidsgiver bestrebe seg på å forstå de tilsattes virkelighet, - med andre ord være empatisk tilstede. Den enkeltes virkelighetsoppfatning er styrt av informasjon en har mottatt, men også av individets grunnleggende behov (Fysiske behov, trygghetsbehov, sosiale behov, behov for vekst og utvikling, behov for selvaktelse, identitet, behov for mestring og kontroll, - og behov for sammenheng og mening).

Arbeidsgivers inngripen i forhold det psykososiale arbeidsmiljøet, vil avhenge av kulturen som råder på arbeidsplassen. Enda viktigere er det at ledelsen holder en høy kvalitetsmessig standard på alle nivåer, - fra rådmann og virksomhetsleder, og ned til den enkelte driftsleder. Virkeliggjøring av kommunens vedtatte personalpolitikk, i tillegg til praktisering av avtalen om inkluderende arbeidsliv, skal styre hvilke konstruktive hjelpemidler som bevisst tas i bruk.

Spennvidden er stor: Noen arbeidstakere kaster seg over arbeidsoppgavene med liv og lyst, mens andre gruer seg til arbeidsdagen. Arbeidsgiver skal uansett tilfredsstille kravet om å tilrettelegge arbeidssituasjonen for den enkelte. Hvis arbeidstakeren blir sykmeldt, er det viktig å forhindre at dagen fylles med bekymring for ugjorte arbeidsoppgaver og for egen helse. Ordningen med aktiv sykmelding bidrar til å vedlikeholde kontakten med arbeidsplassen og åpner muligheten for å gjøre det beste ut av den situasjonen som foreligger. Men det viktigste er selvfølgelig å hindre at helseskadelige forhold oppstår. Helsefremmende arbeid må derfor synliggjøres ved at alle med personalansvar sørger for at arbeidsstruktur og arbeidsprosesser er godt planlagt og bevisstgjort, - med de tilsattes aktive medvirkning.