Ordet stress har lenge vært forterpet, i den forstand at mange ikke legger noe annet i dette begrepet enn det å ha det travelt.

Positivt stress i begrenset mengde, styrke og varighet kan være nyttig siden det får de fleste av oss til å arbeide effektivt og får oss til å prøve nye utfordringer. Det finnes likevel en grense, der presset blir større enn det en kan håndtere. Tålegrensen varierer fra person til person, - og med en mengde faktorer i og utenfor arbeids-situasjonen. Påkjenningen blir særlig stor i en jobb med store krav til tempo og konsentrasjon, samtidig som arbeidstakeren har lite styring over hvordan arbeidet skal gjøres. Utenfor arbeidsplassen møter en krav fra familie og venner, noe som kan bidra til å øke stressopplevelsen.  Dersom en blir eksponert for stress over lang tid, kan dette gi helseproblemer med til dels sterke psykosomatiske utslag. Enkelte kroppslige reaksjoner går ikke hurtig over. De trenger ikke føre til noen spesifikk sykdom, men gir en rekke ubehagelig fysiske og psykiske symptomer, som for eksempel uro og angst, muskelspenninger i nakke og skuldre, hurtig åndedrett og spenningshodepine.  Utsettes en for negativt stress over lengre tid, øker nivået av stresshormoner i kroppen. Selv med 3-4 ukers ferie, kan det være vanskelig, eller umulig, å komme ned på normalen. Da er det stor fare for å starte på jobb igjen med for høyt stressnivå, - med de konsekvenser det har for utvikling av hjerte- karsykdommer.

Årsakene til plagene, og dermed også til påfølgende sykefravær, er ofte psykiske og sosiale belastninger i arbeidet: Tidspress, dårlige samarbeidsforhold, manglende respekt, frykt for vold, frykt for ikke å mestre jobben eller frykt for å miste stillingen. I tillegg til de økonomiske kostnadene for virksomheten og samfunnet, er sykefravær en belastning for arbeidsmiljøet. Kolleger må overta arbeidsoppgaver, og ledelsen må legge mye arbeid i å håndtere sykefraværet. Det ligger penger i å redusere stress.

Helseplager knyttet til stress unngår en best ved å gjøre noe med årsaken. Underliggende element i et arbeidsmiljø som skaper stress, er dårlig organisering eller tilrettelegging av arbeidet, mangelfull kommunikasjon og belastende arbeidstidsordninger. Arbeidsgiver er ansvarlig for å avdekke slike forhold, for deretter vurdere å kunne legge om lederstil og samarbeidsrutiner. Fysiske og psykososiale faktorer kan ofte opptre sammen og forsterke hverandre i negativ retning. Vonde rygger og stive nakker kan skyldes gale arbeidsstillinger, men også oppjaget tempo, samarbeidsproblemer og stort arbeidspress. Der kommunikasjonen er god, opplever de fleste medarbeidere at de får den informasjonen de trenger for å gjøre en god jobb. Dette er vesentlig for å få til et effektivt arbeid og en god bedriftskultur.

For å forebygge stress, er det viktig med:

Endringer i organiseringen av arbeidet kan gi bedre helse, trivsel og produktivitet.