Hovedverneombud Steinar Eik - Artikkel: "Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer"

Arbeidstilsynet har nylig gitt ut en veiledning som heter: ”Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer – risikovurdering og iverksetting av tiltak” (best. nr. 587).

Veiledningen skal tjene som grunnlag når arbeidsgiver vurderer om forhold i arbeidsmiljøet innebærer risiko for denne typen arbeidstakere. Det pekes dessuten på konkrete tiltak som bør iverksettes. Veiledningen er basert på Europakommisjonens retningslinjer for vurdering av kjemiske, fysiske og biologiske faktorer og industrielle prosesser som utgjør en fare for sikkerheten eller helsen for disse arbeidstakerne.

En slik risikovurdering krever spesiell kompetanse, og arbeidsgivere anbefales derfor å benytte seg av bedriftshelsetjenesten eller annen kyndig kompetanse. Ved vurderingen må det tas utgangspunkt i totalsituasjonen for den enkelte kvinne, samtidig som en også vektlegger andre kjente forhold som medføre risiko i graviditeten. I norsk rett følger arbeidsgiverens generelle plikt til å foreta risikovurderinger av arbeidsmiljøloven § 3-1 og av Internkontrollforskriften § 5.

Faremomentene som omtales i veiledningene, vil ikke bli fokusert i denne artikkelen. Derimot skal vi se nærmere på noen av de forebyggende tiltakene som blir skissert:

Grunnleggende avklaringer

	Så snart en gravid kvinne informerer arbeidsgiver om sin tilstand, skal det ufødte barnet vernes.
	Gravide og ammende arbeidstakere må under ingen omstendighet settes til arbeid når risikovurderingen viser at arbeidet kan medføre risiko for forplantningsskade. Dersom risikoen ikke kan unngås på andre måter, kan det være aktuelt med midlertidig omplassering til annet arbeid.

Organisering av arbeidet

	Arbeidsgiver bør vurdere å tilpasse arbeidstid og andre arbeidsforhold, f. eks. når og hvor ofte pauser kan tas, skiftmønstre og skiftvarighet. Gravide arbeidstakere bør gis mulighet til dagarbeid i stedet for nattarbeid. En bør merke seg at mental og fysisk trøtthet tiltar under graviditet og i perioden etter fødsel. Andre tiltak kan være å sikre at arbeidstid, arbeidsmengde og arbeidstempo ikke er for krevende. Arbeidstakeren selv kan til en viss grad gis kontroll med hvordan arbeidet blir organisert.
	Arbeidsoppgavens innhold kan endres, slik at manuell håndtering blir redusert, samt at det blir sørget for hensiktsmessige hjelpemidler.
	Reiser i forbindelse med arbeidet og reiser til og fra arbeidsplassen kan innebære risiko for tretthet, vibrasjoner, stress, statiske stillinger, ubehag og ulykker. Endringer bør vurderes.

Ergonomi og utstyr

	Ryggsmerter under graviditeten kan skyldes langvarig arbeid, dårlig arbeidsstilling eller for kraftige bevegelser. Tilpassing av måten å arbeide på kan bli nødvendig, - både når det gjelder alburom, arbeidsutstyret og i samspillet med kollegaer.
	Variasjon av arbeidsstilling er viktig. En bør ikke sitte eller stå uten pauser i lengre tid. En bør derfor sikre at det er mulighet for variasjon i arbeidsstilling.
	Justering av arbeidsplass, arbeidsutstyr og av prosedyrer kan bidra til å fjerne problemer knyttet til fysiske stillinger og risikoen for ulykker.
	Behovet for fysisk hvile kan kreve tiltak i form av tilgang til et sted der hun med passende mellomrom kan sitte eller ligge ned under behagelige, private forhold uten å bli forstyrret.
	Tilgang til egnede fasiliteter hvor amming kan foregå.

Kommunikasjon

Avhengig av kvinnenes medisinske og psykologiske tilstand, kan det vurderes å gjøre endringer i adgangen til kommunikasjon med andre. Det er videre behov for forståelse, støtte og erkjennelse når kvinnen kommer tilbake til arbeidet. Under visse forhold kan imidlertid det å komme tilbake til arbeidet etter fødsel bidra til å avhjelpe stress, men dette forutsetter et solidarisk og støttende arbeidsmiljø.

Tilgjengelig hjelp

En bør sikre at hjelp og støtte er tilgjengelig ved behov, og at det ved eventuelle nødprosedyrer tas hensyn til disse arbeidstakernes spesielle behov. Gravide er mer utsatt for risiko enn andre når de arbeider alene, særlig dersom de skulle falle eller ha behov for øyeblikkelig medisinsk hjelp.

Hindre eksponering for vold

Arbeidsgiver bør i størst mulig grad sikre at arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller som ammer, blir utsatt for voldelige episoder på arbeidsplassen. Denne risikoen gjelder særlig arbeidstakere som har direkte kontakt med kunder og klienter.

Andre helserelaterte tiltak

	Ved smittefare bør vanlige hygienetiltak iverksettes. Bruk av tilgjengelige vaksiner anbefales, men med forbehold om at enkelte vaksiner ikke bør gis i begynnelsen av graviditeten. Dersom det eksisterer en stor smittefare for sykdommer som hepatitt B, hepatitt C, HIV, herpes, tuberkulose, syfilis, vannkopper og tyfus, bør den gravide arbeidstakeren helt unngå eksponering.
	Gravide bør advares mot farene ved røyking, herunder passiv røyking.
	Hvis det på grunn av avstand, arbeidsprosesser, arbeidssystemer eller lignende ikke er enkel tilgang til toaletter og tilhørende hygieniske anlegg på arbeidsplassen, kan det oppstå økt risiko for helse og sikkerhet.
	Arbeidsgiver må sikre at arbeidstakeren ikke utsettes for sterk varme eller kulde på arbeidsplassen over lengre tid.
	Arbeidsprosedyrer skal dessuten utformes slik at gravide kvinner ikke blir eksponert for ioniserende stråling. Det er utbredt engstelse for stråling fra dataskjermer og mulige virkninger på gravide. Det er imidlertid i vesentlig grad godtgjort at disse bekymringene er grunnløse.

	Arbeidstakere som er gravide, nylig har født eller ammer
	Hovedverneombudet: Artikkel