Nyheter 
Gjøvik kommunes hjemmeside
Arealbruk og utvikling, seksjon landbruk
 
                     WebKART GJØVIK KOMMUNE                                       Værmelding 


Startside
Opp
Samdrift

 

 

SØKNAD OM PRODUKSJONSTILLEGG. 

FRIST: 20.1.2011
DU OPPFORDRES TIL Å LEVERE SØKNADEN PÅ INTERNETT

 

Adressen du går til er: http://www.slf.dep.no

Brukernavn og passord får du på

Statens Landbruksforvaltning har nå lagt til rette for at søknad om produksjonstilskudd i jordbruket kan leveres elektronisk.  Det er etter hvert svært mange gardbrukere som har tilgang til Internett og ved søknadsomgangen i januar 2008 var det 28,6 % av søkerne som leverte søknad via internett på .
De som ikke har tilgang til datamaskin, kan få hjelp ved landbrukskontoret med den elektroniske utfyllingen.  
Det vil også – selvsagt – være mulighet til å levere/ sende en ”papirsøknad” som tidligere.
 Alt registreringsarbeidet og saksbehandling av søknadene vil nå bli gjort i kommunen og alt går over Internett.  


TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET

Det kan gis tilskudd til gjennomføring av kulturlandskapstiltak, tiltak på verneverdige bygninger og tiltak som bidrar til å redusere forurensing fra jordbruket. 

Søknadsfristen for å søke tilskudd under denne ordningen er satt til 1. mars, men med mulighet til å ta inn interessante søknader også etter denne fristen, hvis tildelingen av midler skulle tillate dette.  I år har vi fått flere søknader som går på utbedring av bygninger, mens det er svært få søknader på kulturlandskapstiltak.

I forbindelse med regionale miljøtilskudd kan det gis tilskudd til biologisk verdifulle arealer.  Det kreves en registrering og godkjenning av disse arealene før de kommer inn under ordningen.  Dette kan det være aktuelt å gi tilskudd til.  På enkelte slike arealer kan det også være nødvendig med rydding av tennung og kratt.

Denne jobben kan være tilskuddsberettiget under SMIL-ordingen.  
Ta kontakt med kommunen, seksjon landbruk, hvis noen har slike aktuelle arealer.

TILSKUDD TIL SKOGBRUKSFORMÅL  OG SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET

Forskrifter for nærings- og miljøtiltak i skogbruket og for spesielle miljøtiltak i jordbruket ble vedtatt 4. februar 04. Kommunene er vedtaksmyndighet for ordningene, og skal fastsette overordnede retningslinjer for prioritering av søknader.  Dette skal gjøres i samarbeid med næringsorganene i landbruket lokalt. 

Når det gjelder skogbruksformålene, viser drøfting med næringsorganisasjonene at tilskudd til ungskogpleie prioriteres høyest. Deretter kommer markberedning og så eventuelt tynning.

På jordbrukssida vil tiltak mot gjengroing av jordbruksarealer og tiltak mot forurensing av vassdrag, bli høyt prioritert og det samme vil restaurering av verneverdige bygninger i gardstun.

FORBUD MOT OPPBINDING AV KALV FRA 1.1.2005

FMLA v/John Elvesveen

Fra denne dato er det slutt på at kalv/ungdyr mellom 0-6 måneder kan stå bundet på bås. Kravet er absolutt, og gjelder i alle fjøs, nye som gamle.
Mange gardbrukere har allerede gjort tiltak, men fremdeles er det mange som har kalv bundet på bås, og som går rundt og lurer på hvordan dette skal løses.
Den dårligste løsningen er å si at ”dette får jeg ikke til/ dette går ikke hos meg”, og så bruke dette som argument for slutte med ku. I så og si alle tilfeller går det an å  finne en løsning.  Ja, i  mange tilfeller kan svært enkle tiltak være tilfredsstillende.

Hva kan gjøres?

De enkleste løsningene kan rett og slett være å lage en binge på samme areal som kalvene står bundet i dag. Fôrhekken kan i mange tilfeller også beholdes. Det som er viktig er at kalven  får en relativ tørr og trekkfri liggeplass, for eksempel i bakkant av bingen. Snekre opp en trepall, med god helling, 8-10% fall, og godt hevet over golvet for øvrig. Bruk godt med strømidler. Er det tett golv på liggeplass, må det pyntes jevnlig.  I mange tilfeller finnes det ledig plass ute i låven. Hvorfor ikke prøve med en kalvbinge  der, på talle eller djupstrø, og rikelig bruk av halm og/eller flis. Dette har vist seg å fungere godt særlig ved sommer- og høstkalving. Når kalvene blir større er det viktig at det er god plass i slike binger.
Selvsagt kan det også være aktuelt å gjøre mer omfattende tiltak av bygningsmessig art. Ved noe større ombygginger og tilbygg (kostnadsanslag på min kr 200-250.000,-) er det muligheter for offentlig medfinansiering i form av tilskott ( 20%) og rentestøtte. Kalv/ungdyr- utbygging, sammen med mjølkerom,  har høyeste  prioritet, ved søknad om bygdeutviklingsmidler (BU-finansiering). Det er også nå gitt rom for en moderat utvidelse  av kjøttproduksjonen i slike tilfeller, der forholdene ellers ligger til rette for det.
I forbindelse med eiendomsoverdragelse er det en særlig gunstig tilskottsordning som det kan søkes på, ved mindre byggearbeider.

Er det behov for hjelp til planlegging og rådgiving på dette området?
Fylkesmannens landbruksavdeling tar på seg oppdrag av denne art, både små og store.

Tilbake til Startsiden...

SPREDNING AV HUSDYRGJØDSEL

Les hele Forskriften om gjødselvarer mv. av organisk opphav her...

Vi vil her sitere § 23 i Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav:  

Spredetidspunkt

Spredning av gjødselvarer av organisk opphav er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt å spre gjødselvarer på snødekket eller frossen mark.

Spredning uten nedmolding/nedfelling på eng og annen grøde bør gjøres så tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som høstes eller beites, og skal gjøres senest innen 1. september, dersom ikke noe annet er bestemt av kommunen iht. tredje ledd.

Kommunen kan på vilkår av at kommunens klimatiske forhold og vannkvaliteten i kommunens vassdrag tillater det, ved forskrift eller enkeltvedtak, tillate en senere frist for spredning uten nedmolding/nedfelling enn 1. september, men ikke senere enn 1. oktober. Muligheten for endring ved forskrift gjelder likevel ikke kommunene som ligger innenfor nedbørsfeltet som drenerer til kyststrekningen svenskegrensa - Lindesnes.

Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby spredning av gjødselvarer som nevnt i 1. ledd i hele eller deler av perioden fra og med 1. september til 1. november i områder med alvorlig forurensning eller fare for alvorlig forurensning.

SAUETALLE OG HESTEMØKK ER GJØDSEL- IKKE SØPPEL!

De siste par åra har vi blitt oppmerksomme på at i noen tilfeller har sauetalle og / eller hestemøkk blitt behandlet som søppel og dumpet på steder hvor det er vanskelig å få tak i det igjen.  
Vi vil derfor presisere følgende fra § 19 i  Forskrift om husdyrgjødsel:
”Gjødselvare med mer enn 25% tørrstoff, og som omdannes under lagringsperioden, kan lagres direkte på bakken. Slike hauger skal skjermes mot overflatevann. Kommunen kan stille krav om skjerming mot nedbør.”  

 
I praksis betyr det at slik gjødsel skal lagres  et år eller to på et tørt område, helst på dyrka jord, hvor 
det er lett å få tak i den igjen, når den skal spres utover for å moldes ned. Lagerplassen skal ligge i god avstand fra grøfter / bekker og vassdrag, og er det fare for at overflatevatn skal renne inn under gjødselhaugen, må det pløyes  opp ei tomfår, som kan lede vannet  utenom gjødselhaugen.

Hvis  noe er uklart om slik lagring, ta kontakt med oss så skal vi se på saken.

GARDSDAMMER

Biologisk mangfold eller økologiske rensetiltak?

Dammer i forskjellige gardsmiljøer var mye vanligere før, men svært mange 
er fylt igjen.  Dette delvis på grunn av brønnloven som krevde forskriftsmessig sikring av vann nær bebyggelse. 

Fra 1. juli 1997 er brønnloven innarbeidet i Plan- og bygningsloven og underlagt arealbruk og utvikling 
(teknisk etat) i kommunen.  Det må derfor søkes kommunen om både anlegging og gjenfylling av

Innenfor jordbruket finnes det ulike økonomiske virkemidler for bevaring av kulturlandskap:

·         Det generelle areal- og kulturlandskapstilskuddet gis til jordbruksarealer i drift.  For å 
få dette tilskuddet forplikter man seg blant annet til å ta vare på visse elementer i kulturlandskapet.  Man kan miste tilskuddet hvis man f.eks. lukker bekker, fyller igjen gardsdammer, ødelegger kantsoner ved vassdrag eller fjerner steingjerder.

·         Tilskudd til spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap gis for å utføre kulturlandskapsarbeid utover det som naturlig følger gardsdrifta.  Det kan være å legge 
til rette for turgåing og opplevelse i kulturlandskapet, ta vare på forskjellige kulturminner, holde gammel kulturmark i hevd og øke det biologiske mangfoldet som for eksempel restaurering av gardsdammer. 

·         Investeringstilskudd til miljøtiltak i jordbruket er spesielt aktuelt i forbindelse med våtmarker, fangdammer og andre rensetiltak.  Det gis tilskudd på opptil 70% av kostnadsoverslaget.

Hvis du har spørsmål om restaurering eller nyanlegg av en gardsdam, kan du ta kontakt med arealbruk og utvikling, landbruk, i kommunen.  Vi har en del innformasjon om hvordan dammene bør skjøttes og om gjeldende tilskuddsordninger og regler.  Fylkesmannens landbruksavdeling har også en del kunnskap og informasjon om emnet.

 

GRØNN OMSORG – GRØNT SAMARBEID , 
NÅ OGSÅ KALT  ”INN PÅ TUNET”

Det handler jo om å skape meningsfylte aktiviteter og tilbud på gardstunet både for  ”besøkende” og gardbrukerfamilien (som ofte er yrkesaktiv utenfor gården).

Stadig flere bønder i Oppland ønsker å utvikle et omsorgstilbud på gården, og akkurat nå skjer det mye på Hadeland og i Lillehammerdistriktet.  Gran, Lunner og Jevnaker har etablert felles landbrukskontor for Hadeland og her er det i gang et prosjekt ”Inn på tunet” etter samme modell som her i Gjøvik.  Det samme forsøkes nå etablert i tilknytning til det nyetablerte landbrukskontoret for Gausdal, Lillehammer og Øyer.  For et år siden var det ca 40 årsverk med slike tjenester på garder i Oppland, og det har skjedd ei rivende utvikling siste året.

Her i Gjøvik har vi nå ca. 12 årsverk innen Grønn omsorg – grønt samarbeid fordelt på 11 garder.  
Dette omfatter  5-6 årsverk innen barnehage og skole, mens 6-7 årsverk ligger innenfor området barnevern, helse- og omsorg. Tilbakemeldingene fra fagfolkene som er ansvarlige for brukerne er entydig positive, og det er ingen tvil om at mange innbyggere i Gjøvik har fått et bedre liv gjennom disse tiltakene.

Det er Gjøvik kommune som er kjøper av de aller fleste av disse tjenestene, og vi ser at etterspørselen øker  -  når tilbudene blir vurdert opp mot andre alternativer for de aktuelle brukerne.

Endelig er det verdt å merke seg at de gardbrukerne som har etablert seg som tilbydere, i stor grad føler at de utfører en meningsfylt og interessant gjerning, og at det økonomiske utbytte er tilfredsstillende.

Denne virksomheten faller naturlig inn i landbruksdepartementets store satsning som kalles Landbruk + .  Her er ”Inn på tunet” ett av de sentrale elementene innenfor begrepet tilleggsnæringer.

Den opprinnelige perioden for ”Prosjekt Grønn omsorg” her i Gjøvik kommune var slutt fra 2006, men det er nå bestemt at Ingun Revhaug skal fortsette med dette arbeidsområdet.

Er du klar over at du sannsynligvis rår over en arena som er et ypperlig utgangspunkt for slik næringsvirksomhet? 
Vi nærmer oss full  kapasitetsutnyttelse på de gardene som er i gang, og det vil bli behov for flere garder i Gjøvik i nær framtid.  

M
eld din interesse til landbrukskontoret v/Ingun Revhaug

 


Spirende samarbeid mellombønder og kommuner om gode tilbud for barn og voksne på gårdsbruk.

Se info fra det nasjonale støtteapparatet på nettstedet:    www.innpaatunet.no

 

 

FORNYING AV GJØDSLINGSPLANEN.

I flg. Forskriften for gjødslings-planlegging er utgangspunktet at planen skal fornyes hvert år. 

Eiendommer som har liten variasjon i driftsopplegget fra år til år, kan søke om dispensasjon 
fra kravet om årlig fornying av planen. Planen kan da godkjennes for inntil 5 år.

Eiendommer med mer enn 5 gjødseldyreenheter (1GDE=1 ku), må fornye planen hvert år.  Eiendommer som driver svært ekstensivt, 
kan søke om fritak fra kravet om gjødslingsplan.  Det er Gjøvik kommune, landbrukskontoret, som kan gi dispensasjon – og evt. 
fritak – fra kravet om årlig gjødslingsplan. 

Forsøksringene, Gjøvik Innkjøpslag og flere private initiativtakere setter opp planer.  Vi gjør det også her ved landbrukskontoret, men 
vi har begrenset kapasitet.

Ta kontakt, så finner vi en løsning på eventuelle spørsmål eller problemer.

OBLIGATORISK FUNKSJONSTEST FRA ÅR 2001


Høsten 1999 vedtok Landbruksdepartementet å fremme forslag om at "Funksjonstest 
av sprøyteutstyr" skal bli obligatorisk i Norge. Ordningen må formelt godkjennes i Stortinget, og vil derfor gjelde først med virkning fra 2001. Landbrukstilsynet har det formelle ansvar og Institutt for tekniske fag, NLH det faglige ansvar.

Ordningen innebærer at åkersprøyter må testes minst en gang hvert 5 år. Sprøyter 
som er testet i år 2000, er inkludert i den obligatoriske ordningen.

FORDI DET STØRSTE ANTALL SPRØYTEUTSTYR NETTOPP ER 
ÅKERSPRØYTER (CA 28.000 SPRØYTER) ER DET NATURLIG Å STARTE MED
FUNKSJONSTEST AV ÅKERSPRØYTER

Mer informasjon får du ved å klikke deg inn på linkene til venstre, der du kan velge mellom den informasjon som er mest egnet for deg. Disse sidene vil bli kontinuerlig oppdatert. På sikt vil det komme mer informasjon om testing av traktormonterte tåkesprøyter i frukthager og testing av spredeutstyr i veksthus.

En lett innføring om funksjonstest og mulig innsparing finner du ved å trykke her FUNKSJONSTEST

GJØVIK AVLØSERLAG OG MASKINRING Tlf.: 61 18 98 70  E-post:gjovik.avloserlag@n-lt.no    Internett:www.n-lt.no

Vi har hittil vært litt lempelig med underskrifter på timelister, men dette er nå innskjerpet og vi ber 
derfor alle om å passe på at både gardbrukere og avløsere har skrevet under før innlevering til oss.
Momsplikten gjør at vi må kreve innbetaling med moms av alle medlemmer. NB! Gjelder også familieavløsning.

SERTIFISERING OG KONTROLL AV SILOTALJER  
Gjøvik Bygdeservice har godkjenning for sertifisering og kontroll av silotaljer.
Ta kontakt med Avløserlaget eller Ole Klundby 61137630/ 92436970 for bestilling eller info om pris.

 

Gjøvik
avløserlag

- Bruktmarked
Inn på tunet
Skjemasamlinger:
Innovasjon Norge 
Statens landbruksforvaltning
Statlige elektroniske blanketter med bl.a.:
søknad om konsesjon,
konsesjonsfrihet mv.
Andre skjema:
Jordleieavtale
Landbruksveger.

Adresselister:

Landbruk i kommunen
Faglaga i Gjøvik
Andre fagfora
Annet:
Søknadsfrister

Beregn ditt avløsertilskudd

Landbruksplast
Gardskart


Gratisprogram for å lese pdf-filer:
Adobe reader 7,0

Sidene er oppdatert  
14.5.2012   
av Alf Dalby

Startside ] Opp ] Samdrift ]

Send e-post til alf.dalby@gjovik.kommune.no med spørsmål om eller kommentarer til dette Web-området.
Copyright © 2001 Gjøvik kommune, Arealbruk og utvikling seksjon landbruk
Sist endret: 14 mai 2012